Sophie og Christophe fant friheten i Løten: - Det er en drøm faktisk!

- Vi kom hit og skjønte at det var her vi skulle bo, sier Sophie og ser utover horisonten. 

Småbruket Lien ligger høyt i terrenget og de har utsikt mot skogene og åsene i det fjerne. Tomta er 100 mål og huset er stort nok for en familie på fire. Her dyrker de egen mat, har noen dyr og lever et fritt liv. Men det var ikke gitt at det skulle bli slik.

Møttes i Norge

Både Sophie og Christophe studerte på NTNU i Trondheim og det var der de traff hverandre. De møttes på starten av året, så de fikk et helt år sammen i Norge før de flyttet tilbake til Frankrike for å fullføre utdanningen. De hadde gode jobber, venner og familie der, men etter hvert ble savnet etter Norge for stort. Etter å ha bodd ti år i Bordeaux fikk de sitt første barn og de bestemte seg for å flytte til Norge. 

- Vårt første barn var en trigger til å flytte. Vi bodde slik at vi måtte kjøre langt til jobbene våre og Alice måtte være hos dagmamma fra tidlig om morgenen til sent på kvelden, forteller Christophe. 

De brukte et år på å selge huset og si opp jobbene før de flyttet til Majorstua i Oslo sentrum. Her hadde de alt de trengte innen rekkevidde, men de bodde i leilighet og savnet landsbygda. 

Sophie fikk seg jobb på Hamar og de hadde tre måneder på å finne et sted å bo.

- Vi fant tre aktuelle hus og alle var i Løten, sier Sophie.

De ønsket seg hus med litt tomt og det var billigere i Løten enn på Hamar. Da de kom til Lien var de solgt og dette ble deres nye hjem. 

Sophie liker å male. Her har hun malt utsikten fra huset deres.

Ble integrert ved å delta i lokalmiljøet 

Mens Sophie startet i ny jobb tok Christophe norskkurs på voksenopplæringa i Løten. Her møtte han Torill, som viste seg å være naboen hans. Hun spurte om han ikke hadde lyst til å være med i bonde- og småbrukarlaget, så da ble han det. Han holdt datakurs og de ble etter hvert frivillige på Løten skaperverksted og med koding for barn. 

- Christophe hadde god tid da vi flyttet hit og kunne hjelpe andre, og det har gjort at vi er godt integrert, mener Sophie. 

- Det hjelper å bli aktiv i en organisasjon, supplerer Christophe. 

De synes de har vært heldige og forteller om godt naboskap i den lille grenda ved Sjølisjøen.

- Når vi sier at vi bor ved Willy så vet alle hvor vi bor, smiler paret. 

De flyttet inn i desember 2016. Da var det snø og kaldt.

- Vi flyttet hit uten å vite så mye om området. Det var jo bare 120 kilometer fra Oslo, så vi tenkte det var likt klima, men nei, ler Christophe.

Det var kaldt, men tørt, og mye snø. Det var en overraskelse, men en positiv en. Paret liker å gå på ski, så snøen var egentlig en bonus. 

Dyrker mat og har dyr

På småbruket har de kjøkkenhage, bikuber, litt fjørfe og gris til eget forbruk.

- Vi trives med å produsere mat til oss selv, sier Sophie.

Det er litt jobb med det, men det passer ifølge Christophe bra når de har kontorjobb til daglig. Da får de beveget seg litt når de må jobbe på småbruket. Grisene sørger for at de har nok kjøtt gjennom året og i tillegg til det de dyrker så brygger Christophe øl. 

- Vi produserer nok cirka 50 % av maten vi spiser, litt avhengig av om det er et godt år eller ikke. Vi kommer ikke fra gård, så vi har ingen erfaring, men vi prøver og feiler, smiler de. 

I tillegg til hønene går noen av naboens hester på beite hos dem, og for ikke så lenge siden fant de ut at det bodde tre grevlinger under huset.

- Men nå har vi fått dem til å flytte, smiler Christophe. 

Huset er fra 1925 og de har isolert opp igjen hele huset. 

- Nå er det varmt nok, så da kan vi tenke litt mer på lister og sånne skjønnhetsgreier. Vi har også gjort mye utendørs, forteller Sophie.

Frihet og kontakt med naturen

I Bordeaux hadde de alt de trengte, men her i Løten føler de seg mye mer fri.

- Vi har så mange muligheter her: vi kan lage mat, lage ved, drive med skogbruk og vi har nok plass til snekkerverksted. Vi er veldig nysgjerrige, sier Christophe.

- Vi jobber redusert, 80 % og 60%. Vi trenger ikke mer. Da har vi god tid til å male, spille og drive småbruket, sier Sophie. 

De trives i området, med terrenget og med å ha prosjekter. 

- Vi har mye mer kontakt med naturen. Det er annerledes på sommeren enn på vinteren. Vi lever etter årstidene og det er vi glade i, sier Christophe.

- Det har blitt mange flere insekter og fugler her enn det var før. Vi ser at alt i naturen samarbeider, smiler Sophie. 

Besøk hver måned

Å komme på besøk til Løten er populært for familie og venner. 

- Vi fikk så mye besøk at vi måtte begrense det, ler Christophe.

- I starten hadde vi besøk hver måned fra april til oktober, sier Sophie. 

De synes det er gøy å få besøk og vise fram stedet sitt og Løten.

- Vi liker å fortelle historien herfra og lage norsk mat. Så er det fint når folk kommer ei hel uke, for da kan vi være sammen over litt tid, sier de. 

Faktisk er det raskere for faren til Christophe å reise til Løten enn det var da han skulle besøke dem i Bordeaux. 

- Ja, det er lett å komme seg til Løten, sier Sophie. 

Når de har besøk viser de gjerne fram Rokosjøen, eller Savalsætra og DNT-hytta der. Mange drømmer om å oppleve ei hytte uten strøm og vann. De viser også fram Korpreiret, skiløypene på Budor og brunosten på Ommang søndre. 

- Det er bra å bo i dette området for maten sin del. Jeg elsker å lage mat og det er bra mat her, smiler Sophie. 

De MÅ ikke dra noe sted med gjestene sine heller. De har godt med boltreplass på småbruket og om vinteren kan barna gå på ski rundt huset og drikke kakao. 

- Mange nordmenn drar på ferie til Frankrike, men alle franskmenn som kommer hit trives så godt, sier Sophie, og legger til at det er en ting hun savner fra Frankrike:

- April! Med blomstene og mulighet til å kunne sitte ute og drikke kaffe i sola. 

Norske statsborgere

Etter åtte år i Norge ble familien norske statsborgere rundt påsketider i år. 

- Det var ikke noe mål for oss, men nå som det har blitt lov å ha to statsborgerskap er det fint å ha. Jeg føler man trenger åtte år for å lære en ny kultur. Nå var det naturlig å bli norsk, sier Sophie.

- Når vi er i Frankrike er vi nordmennene, og når vi er her er vi franskemennene. Men vi planlegger å bli her vi. Det er jo litt symbolsk med et statsborgerskap, men det er jo fint for å vise at vi er interessert og vil være her, avslutter Christophe.