- Jeg tar en ting om gangen, sier den sindige særpingen, som møtte Hanna i Skåbu og gjorde løtensokning av seg. 

Skal vi tro Marius var det litt tilfeldig hele greia, både flyttinga til Løten og gårdskjøpet. 

- Jeg traff ei jente da, så flyttet vi til hjemstedet hennes. Etter noen måneder fant vi ut at denne gården var til salgs. Jeg synes det var veldig mye penger å handle med, men svigerforeldra mine, som også driver med gris, sa at det koster og mente at vi burde prøve. Så da ble det slik da, smiler han. 

Det unge paret fikk lånt flere millioner i banken og gården ble deres. Da de tok over hadde det ikke vært dyr der på ei stund, men Marius startet opp med gris. Nå har han full konsesjon, noe som vil si at han leverer det som er lov å levere i løpet av et år: 2100 slaktegris. Grisene er i fjøset i cirka tre måneder før de oppnår optimal vekt og sendes til slakt. I tillegg har gården 140 mål dyrka mark og 200 mål skog. Noen hester har de også, mest til hobbybruk. 

grisunge

Godt mottatt

Marius opplever at han har blitt godt tatt imot i Løten. 

- Uansett hvem jeg har spurt eller kommet til så har de tatt meg imot med åpne hender. De er interessert i at jeg er ung og vil satse. Folk vil hjelpe til slik at det går rundt.

Det er tydelig at han setter stor pris på all hjelp han har fått, enten det er fra svigerforeldrne, naboer, Løten mølle eller Fatland. Marius har bakgrunn fra landbruksskole i Sarpsborg, men i det området er det mer jordbruk enn dyrehold.

- Der er jeg vant til en kugård i ny og ne. Det er mest korn der. Her er det dyr overalt på gårdene, synes jeg.

Alt har ikke gått på skinner etter at han startet opp. For Marius er ærlig og sier at alt ikke er en dans på roser.

- Jeg så litt tungt på det i starten. Det var mye som ble ødelagt, som for eksempel foringsanlegget. Det var litt startproblemer, men det gikk seg til. Jeg prøver å ta en ting om gangen og ta det som det kommer, smiler han med kaffekoppen i hånda.

bonde som går mot fjøs

Gamle bygninger som trenger vedlikehold

Gården Vesle Benningstad ligger i Soplimkroken på Ådalsbruk og har røtter tilbake til 1400-tallet. Blant eierne opp igjennom tidene, om vi skal tro Løtenboka, er Anton Thingstad, gardbrukeren på Engelaug østre da Edvard Munch ble født der. Ifølge Marius er stabburet det eldste huset på gården. Det er antakelig fra ca. 1820. Bolighuset skal også være fra omtrent samme tid.  

- Den beste av bygningene er grisehuset. Det er jo nesten viktigere enn huset, smiler han.

Han ser at det er mye vedlikeholdsarbeid å ta tak i og at det har blitt laget litt rare løsninger her og der. De har gått i gang med låven og planen er å fortsette på den. Marius jobber fulltid på gården, men gjør litt grøfting for Tønseth maskin innimellom. Han blir ikke arbeidsledig på Vesle Benningstad, for de har planer om å bygge nye tørker, både høytørke og korntørke. 

- Planen her på gården er å få det i stand igjen, slik at det ser litt penere ut. 

Han er ikke avhengig av nytt og fancy utstyr. Traktoren fra 1973 har gjort nytten i to år. Nå har han oppgradert slik at han også har en traktor fra 2008. Trøskeren er fra 80-tallet.

ung mann står i døra inn til traktoren

- Jeg har ikke så mye jord, så jeg har ikke behov for nytt og dyrt utstyr, sier han.

Det blir litt oppussing i hovedhuset også. Barnerom må lages, for i april ventes en liten en. 

- Det blir spennende, da blir det liv i huset, smiler han. 

Om du er ung og vil satse er Marius sitt beste tips å ikke tenke for mye.

- Jeg tenkte ikke så mye egentlig. Man må ikke være redd for å se at penga går litt ut. Jeg har aldri hatt noen plan, bare kjøpt gris og fått i gang produksjonen. Så lenge jeg har gris i fjøset så går det rundt - om jeg ikke bruker opp penga, gliser han.

Uansett, med både bikkje, hester, gris, samboer, unge og en gård som trenger vedlikehold blir ikke Marius arbeidsledig med det første.

- Nei, det er godt det, avslutter han.