Du ser dem i gangene der du jobber eller går på skole. De har med renholdstralla eller støvsugeren. Som oftest med et smil om munnen. Alltid med et smil om munnen når det gjelder Hildegunn, i alle fall. De sørger for at støv, grus, jord og annet rask blir tryllet bort fra overflatene. At vinduene pusses og søpla tømmes kan også tilskrives dem. Jobben er viktig og legger grunnlaget for at andre kan gjøre sin jobb. 

- Jeg vil at jobben vår skal respekteres. Vi blir jo sikkert respektert, men mange ganger føler du at det du gjør ikke er verdt noe, for du er bare en renholder. Vi ønsker at folk skal vise oss respekt, for vi viser det for de vi jobber rundt, sier Hildegunn engasjert.

Hildegunn Melbø har arbeidssted på Tingberg. Hun begynte som vikar på renhold i Løten kommune i 1993/1994 og i 1997 fikk hun fast jobb som renholder på Østvang. Der var hun i 15 år før hun begynte på Tingberg. 

- Det er veldig godt å jobbe her på kommunehuset. Det har jeg synes fra første dag. Jeg hadde det ikke dårlig på skolen altså, det var mye fint med ungene, men det blir en helt annen jobb her, sier hun. 

For det er en tung jobb, å drive med renhold. Dess mer støv og skitt, dess mer jobb. På skoler og i barnehager blir det mye grus og jord, og det detter litt ned på gulvet når barna driver med saks, lim og slike ting. Fram til nå har det blitt gjort husvask på skolene i begynnelsen av sommerferien, en stor og tung jobb som gjør at man går sliten inn i sommerferien. Nå skal de prøve et nytt opplegg hvor de tar husvasken mer gjennom året og vikarierer for hverandre gjennom sommeren. 

Utvikling hele tiden

På de 25 årene Hildegunn har vært ansatt i Løten kommune har utviklingen innenfor faget bare gått framover. 

- Jeg begynte med golvklut og langkost i barnehagene. Så gikk vi mer og mer over til mopping, forteller Hildegunn.

Hun husker ikke akkurat årstallet maskinene gjorde sitt inntog, og selv om de var tunge, så lettet de jobben.
 
- De siste årene har vi fått kjempefine maskiner, smiler hun. 

Før skurte de gulvet hver sommer. Nå er det voks og maskiner som gjelder, selv om de skurer gulv innimellom. Hildegunn opplever at det har vært utvikling helt siden hun startet.

renholdstralle
Foto: Jonas Jeremiassen Tomter

- For min del har det gått i riktig retning. Det har blitt et lettere renhold på en måte. Klart det, i skoler og barnehager er det tungt. Det er forskjell på skole/barnehage og kontorbygg, sier hun. 

De bruker svanemerkede produkter og de har ingen vaskemidler som er «farlige», slik de hadde før. De bruker for eksempel ikke salmiakk og klorin lenger. Det går mest i vann, men innimellom må de bruke noen litt sterke midler. Da er de påpasselige med vernebriller og masker. 

- Midlene skal ikke være helseskadelig for noen, poengterer hun. 

Renholdet er bygd opp som behovsprøvd renhold, det vil si at de vasker etter behov og i henhold til regelverk for inneklima og hygiene. 

- Alle renholdere har hver sin Ipad - noe som er et nyttig verktøy for å sikre god planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Det ble i 2019 kjøpt et dataprogram for renholdsplanlegging, en renholds-modul til kvalitetssystemet IK-bygg, LAFT.  I tillegg brukes Teams flittig både til møter og til chatting i virksomheten, opplyser virksomhetsleder for renhold, Anne Kristin Knudsen. 

gruppe damer på stortinget sammen med to ministere

Renholderne i Løten kommune utfører renhold i egen regi i alle eide og til dels leide bygg i kommunen. Dette omfatter barnehage, skole, idrettshus, ungdomshus, sykehjem, trygdeboliger, legesenter og administrasjonsbygg. Det er omtrent 37.000 m2 rengjorte flater. I tillegg betjener de et husvaskeri på Løten helsetun. Av de ansatte er det kun en mann.
 
- Vi er ganske mange høner rundt han, ler Hildegunn.

Fikk ros under pandemien

Tilbake på Tingberg er Hildegunn i sving. Det pågår et byggeprosjekt i kommunehuset og da blir det ekstra jobb på Hildegunn. 

- Når vi står i et byggeprosjekt, da er det ganske heftig. Men det er bare en periode og det må vi ta med et smil. De er flinke til å pusse oppatt litt etter seg, men det blir jo litt mer på meg, sier hun om håndverkerne. 

Sånn ellers liker hun alle arbeidsoppgavene sine, med en viss forkjærlighet for gulv. 

- Jeg elsker å skure og pleie gulv, smiler hun. 

Statusen til renholderyrke har ofte vært lav sammenlignet med andre yrker. Under pandemien fikk de en oppsving.

- Pandemien kom brått og brutalt. Ingen visste hva det var. Vi stod på veldig mye for å passe på dere, for at dere ikke skulle bli sjuke. Alle rosa oss og du følte at det du gjorde var viktig, forteller Hildegunn.

Så ble pandemien mer og mer borte, og statusen til yrket falt igjen.

- Vi har prøvd å løfte oss selv i mange år, men i pandemien følte vi at alle følte at vi gjorde en god jobb, sier Hildegunn. 

Hun trekker spesielt fram Tore Edvardsen, som var øverste sjef for renholderne i Løten kommune fram til omorganiseringen trådte i kraft ved inngangen til 2023. 

- Han var veldig opptatt av oss renholderne hele tiden, skryter Hildegunn.

Hun trekker også fram virksomhetsleder Anne Kristin Knudsen.

- Hun er en veldig ålreit leder for oss og gjør alt hun kan for at vi skal ha det bra. Hun er med å løfte oss opp!

Knudsen selv trekker fram at de er flinke til å møtes, både til personalmøter, kurs og utflukter. Sist sommer var de for eksempel i Oslo og besøkte Deichmanske bibliotek, Stortinget og LAFT, programmet de bruker for å strukturere og organisere oppgavene sine. 

Å være renholder i Løten er fint, og yrket er viktig, både for deg, meg og for renholderne selv. Husk det neste gang du går på jobben eller skolen.